Ein heidundrane adrenalinfest!
 |
| Jentene heiar på Joar fra Mo! Foto: Hans Petter Sørensen |
"Aoo AOUU!" skrik hundekoret, og
spikrar sangen fast på hjernen til tusenvis av tilskodarar. Verdas lengste
hundespannløp Iditarod har ENDELEG
gått av stabelen, og me er så nøgde at me smiler til øyra og tilbake.
 |
| Hans Petter koser seg! Foto: Catrine Hole |
Fotografen
vår Hans Petter Sørensen har stolt fått fotopass inne på området, resten av oss har fått klappa hundar og ynskja ranværingen Joar Leifseth Ulsom
og Oslo-dame Yvonne Dåbakk lukke
til på norsk. Catrine og eg har stått på sidelinja i 5 timar og vinka av
garde dei langstrakte bautane som segla pompøst forbi i solstrålar og
heiarop, i
"føtene" til sprekkeklare hundebeist i tet. 70 deltakarar med 16 hundar
kvar gjer seg klar for det om lag 180 mil (1059 miles) lange racet opp
til Nome.
 |
| De 5 norske; fra venstre; Ralph Johannessen, Tommy Jordbrudal, Joar leifseth Ulsom, Robert Sørlie og Yvonne Dåbakk. Foto: Hans Petter Sørensen |
 |
| Mette heiar på Norge! Foto: Elin Nystad |
Resten av gjengen vår har køyrd lenger opp i løypa for å vifte med norske flagg i skogen, med fanfarer, nasjonalsongar og bålfyring i kulissane. Det kjennest heilt enormt å vere her. Nede på startområdet stikk fjernsynkanalane opp som soppar rundt oss, turistar frå fjern og nær snik fram snutane og håpar på gode blinkskot medan journalistar og hjelpeassistentar også dekorerar startområdet. I sjølve hundespanna sit fans som har betalt tusenvis av dollar for å få glitre ut frå start. Det er heilt sjukt det her.
Spannførarane skal straks ut i Alaskas audemark. Der skal dei greie seg på eigahand i tre veker, ta full omsorg for eit titals hundar og samstundes tenkje strategi og løyse utfordringar undervegs. Ein skal vere sterk der ute, både muskelmessig og mentalt.
 |
| Fotografen vår haika med en snøskuter-ungdom, og knipsa noen magiske bilder av Joar som just har kommet ut av Willow Foto: Hans Petter Sørensen |
Sjølv om Iditarod ikkje har ein direkte tilkopling til turens ærend, er den aldeles ikkje irrelevant for prosjektet vårt. Sola stråler og alle drøymer om å gå til anskaffing av huskyfarmar, spann og sponsorar. Dette er vesen som nyttar landskap for alt det den er verdt. Det er fascinerande å sjå kor lukkelege alle dei hundane me har møtt på er. Milde, gira og rause kroppspråk med smilande glis nærast. Hundar som får vere ute i lange dagar og halde på med det dei elskar å gjere. Iditarod er eit ekstremt døme på menneskje som har funni ei stor meining i å vere ute, noko som nærast liknar sjølve kjerna i Nesna-lærarane sine prosjekt, som dei no byrjar å få internasjonal oppmerksemd for. Viktigheita av å kunne gjere meiningsfulle handlingar ute, med kroppen i bruk og hovudet i tilfredstilt modus. Og at dette bør vere ein viktig del av born sin skulekvardag.
-Evelyn-
Endelig
hjemme og endelig i mål!
I
det jeg skriver dette sitter jeg i Mosjøen og følger med Iditarod
og innspurten til høgskolen og Helgelands storfavoritt Joar Leifseth
Ulsom fra Mo i Rana. Han har akkurat gått inn på en imponerende
fjerdeplass etter å ha tilbakelagt ca 1800 kilometer på 8 dager, 19
timer, 1 minutt og 1 sekund. Det skulle ikke være mer en to minutter
som skilte første og andreplass i årets Iditarod, noe som er nesten
utrolig når man tenker på alle dagene disse hundene og førerne
deres har løpt. Det er foreløpig bare kommet inn fem lag i mål, og
resten av løpet kan følges via www.iditarod.com.
 |
| Det ser unektelig både magisk og fantastisk ut! En god stat på et meget tøft løp for Joar og de andre deltagerne! Foto: Hans Petter Sørensen |
Nå som praksisperioden er offisielt i gang og jetlagen begynner å slippe tak er det lett å se tilbake på hvor bra turen har vært. Alaska er trolig en av de vakreste statene i USA, og et fabelaktig reisemål for eventyrlystne. Spesielt heldig har vi vært som hadde med oss en profesjonell fotograf! De aller fleste bildene her på bloggen er tatt av Hans-Petter Sørensen. I tiden fremover kommer bildene til å skape litt Alaska-lengsel, det kjenner jeg allerede nå.
Det
er ikke alle som får dratt til USA, og de aller færreste har hatt
muligheten til å besøke Alaska. En slik tur, med alle opplevelsene
jeg har hatt er jeg kjempe takknemlig for å ha deltatt på. Dette er
virkelig en plass en bør få øynene opp for.
-Eirik-
Takk for oss!
Til sist vil vi gjerne få si takk til Høgskolen i Nesna som gjorde denne turen mulig ved å invitere oss med og støtte oss økonomisk. Vi har hatt en flott reise der vi har både lært og opplevd mye. Ikke minst har vi fått stiftet bekjentskap til Alaska University Anchorage og flere av lærerne og studentene der, fått vært med på Vinterfestivalen og sett oss rundt både i byen og utenfor byen.
Denne bloggen vil ligge på nett som et vitnesbyrd for turen vår, og for at studenter og lærere skal kunne gå inn og se hva vi har gjort, hvordan vi opplevde Anchorage, og muligens kan den også friste andre studenter til å ta turen over Atlanteren. Kanskje for et helt semester?
Jeg vet i alle fall at tanken er ikke fremmed for meg etter å ha sett hva byen, universitetet og den fantastiske naturen i Anchorage, Alaska har å by på.
- Catrine -
Takk for oss!
Til sist vil vi gjerne få si takk til Høgskolen i Nesna som gjorde denne turen mulig ved å invitere oss med og støtte oss økonomisk. Vi har hatt en flott reise der vi har både lært og opplevd mye. Ikke minst har vi fått stiftet bekjentskap til Alaska University Anchorage og flere av lærerne og studentene der, fått vært med på Vinterfestivalen og sett oss rundt både i byen og utenfor byen.
Denne bloggen vil ligge på nett som et vitnesbyrd for turen vår, og for at studenter og lærere skal kunne gå inn og se hva vi har gjort, hvordan vi opplevde Anchorage, og muligens kan den også friste andre studenter til å ta turen over Atlanteren. Kanskje for et helt semester?
Jeg vet i alle fall at tanken er ikke fremmed for meg etter å ha sett hva byen, universitetet og den fantastiske naturen i Anchorage, Alaska har å by på.
- Catrine -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar